Børre Langlands dagbok

Børre Langland var det vi kan kalle et universalmenneske. Hans innsikt, ferdigheter, tankeliv og arbeidsevne var på alle måter imponerende. I en tid preget av fattigdom og nød, uår og pest maktet han å skape fremgang i heimbygda – som vidkjent «mekanicus» og klokkemaker, foregangsmann innen landbruket, støttende medmenneske og folkeopplyser. Men ved siden av alt han skapte som fremragende håndverker og kunstner hadde han også overskudd til å skrive dagbok. I utgangspunktet var tanken å «opteine det ieg giør i min Profession, saa ieg kand see enten ieg er Debitor eller Creditor». Men som historiker Henry Jensås skiver i sin artikkel i Gauldalsminne 1986: «Men dagboka er noe langt mer enn en regnskapsbok.». Dagboka er en enestående førstehånds kilde til kunnskap om samfunnsutviklingen i Ålen og Norge fra 1760-tallet til 1807. Børre er informert om stor-politiske hendelser i Norden og Europa, han har skaffet seg boklig kunnskap om universet, han fabulerer over tro og liv, og ikke minst er han opptatt av levekår i Ålen og klimatiske forutsetninger for sjølberging oppunder fjellbandet. I sommerhalvåret kan vi nærmest fra dag til dag følge gårdsrytmen med seterflytting, såing, pløying, potetsetting, slåttonn, innhøsting, transport, vedhogst, osv. Og Børres omstendelige regnskapsførsel forteller om en allsidig produksjon av ulike bruksting som kjevler og skåler, pipstilker, tobakksdåser, snushus, punglås og beslag, lysestaker, blekkhus, skjeggsaks til Lars Hov, brennevinspanne til Esten Støvne, kuknapper, solskive til Abraham Bredal, osv. Fram til 1777 laget han i alt 386 rokker, men «kronen på hans livsverk» ble kanskje produksjonen av avanserte urverk og golvklokker – finmekaniske verk med hele 3 visere og datoviser, og justitiarius ved byretten i Trondheim kunne glede seg over Børres gjøkur fra 1773 med følgende inskripsjon: «Den Gøk paa Døren udenfor er stum og har ej Mæle, Dog levendis En indenfor hver time heftig skraaler».

Dessverre ble Børres dagbok og regnskap utsatt for hærverk. Dagboka gikk en periode «gårdimellom». Papir var kanskje mangelvare på 1800-tallet, og noen sambygdinger så kanskje heller ikke verdien i dette enestående dokumentet. Henry Jensås skriver at «264 sider er bortrevet eller skåret ut». Likevel kan vi glede oss over at vi nå har ca 180 A4-sider transkribert materiale tilgjengelig for analyse og betraktninger. Transkripsjon av regnskapsdelen var fullført før vi startet dette prosjektet (oppbevart i Ålen bygdemuseum). Flere historikere har i årenes løp videreformidlet partier fra dagboka, men vi ønsket nå å få gjennomført en mer grundig bearbeidelse/transkripsjon av hans «Diarium»

Takket være økonomisk støtte fra flere bidragsytere har vi kunnet engasjere en kvalifisert fagmann/oversetter som nå kan presentere en sammenhengende transkripsjon av Børres  dagbok, oppbevart ved Statsarkivet i Trondheim. Stipendiat ved NTNU, Trond Bjerkås, har i løpet av høsten 2016 fullført dette viktige arbeidet. Vårt umiddelbare inntrykk er at vi nå har et enestående historisk dokument mellom hendene, og vi gleder oss til å ta fatt på arbeidet med å presentere dette unike stoffet for alle historieinteresserte!