Børre Langland i samtid og ettertid

Børre Hansen Langland (1732 -1821) var i sin samtid den mest navngjetne ålbygg – riktignok i sterk konkurranse med byggmester Svend Aspås, som manifesterte stor ingeniørkunst ved oppføringen av Bergstadens Ziir og andre kirkebygg i Midt-Norge. Børre Hansens liv og gjerning har likevel dimensjoner som i ettertid både påkaller og fortjener historisk oppmerksomhet – spesielt fordi hans virksomhet både som bonde, klokkemaker og teknisk begavelse skjedde i «hembygda vår»; på Langlanglandsgardenlandet i Ålen.

Børre Langland var på mange måter et produkt av opplysningstiden – genuint opptatt av mulighetene som lå i tankens kraft. Målet var nok aldri å oppnå heder og berømmelse. Johan Falkberget oppsummerer dette så vakkert i minnetalen ved bautaavdukingen i 1932: «Han overholdt folkets sed og skikk – var kledd som dem, og talte deres eget kraftige målføre. Og han gjorde nok heller ikke krav på å ha sin «gang og sitt sete» foran de øvrige bønder i dal og på fjell.» Denne kjølige septemberdagen på Langlandet var nesten 1000 personer til stede for å hedre en av bygdas største personligheter. Lars Støvne leste sin prolog, bygdebokforfatter Anders J Reitan ga iflg Arb. Rett «en levende skildring av geniet Børre Langland» Erik Renolen leste opp et hilsningstelegram fra overlærer Kirkhusmo, og det ble fremført slåttemusikk av Ingebr. Engan, Kristen Nesgård og Bj. Renolen. Adam Buvoll takket «på slektens vegne», og under «stormende begeistring spilte frk. Jenny Farestveit en slått på den fiolin som Børre Langland selv hadde forarbeidet da han skulle bygge orgel i Aalen kirke».klokkemaker-002

I bygdebøkene av Reitan og Mikkelsen Tretvik har han fått bred omtale. Likedan er det publisert artikler om ham i årbøker og tidsskrifter. Historiker Henry Jensås var kanskje den første som publiserte en lengre artikkel om Børre Langland; i Gauldalsminne 1986, men allerede i Gerhard Schønings verk «Reise giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775» har han fått hederlig omtale: «Blant Almuen selv findes endeel Konstnere som fortiene Navn af Mestere….., men især fortiener i den Hensikt en Bør Hanssen at nævnes..». I Olav Ingstads omfattende bokverk om urmakerkunsten i Norge er Børre Langland tilgodesett med 5-6 sider fagstoff. Men i fortsettelsen vil nok Trond Bjerkås´ transkripsjon av dagboka være vår hovedkilde.